Kattepus!!
Torsdag forige uke begynte jeg og stian å snakke om at det hadde vært koselig med en liten pusekatt. vi ble begge ganske gira, så vi bestemte oss for å søke litt på nett for å se hva som fantes av pusekatter. vi fant dyrebeskyttelsen - bergen sin hjemmeside der det var masse bilder av pusekatter og et tlf nr. vi ventet utålmodig til klokka skulle bli fem og de åpnet. jeg var vel mest utålmodig.. satt å hoppa i sofaen..
endelig ble klokka fem og vi var på plass. det var masse søte små og store katter der, men en liten tander svart og hvit katt kom bort til oss med en gang og ville kose og vi var solgt. minnie, som hun da het skulle egentlig blitt hentet av en annen familie men de hadde heldigvis funnet seg en annen katt dagen før.. så da ble minnie med oss hjem. på veien stoppet vi innom en dyrebutikk og kjøpte det vi trengte. sand, og tissekasse, mat, reisebur og leker. vi kom hjem og pus fant seg raskt til rette. her fikk hun nytt navn, Nora Sofie Kitty. (takk tante og mamma) Her ser det ut til at hun stortrives! hun er kjempekosete og vil helst ligge på fanget hele dagen.. om natta ligger hun helst imellom oss. hun er utrolig leken og etter at vi tok til vett å kjøpte kattemat på matbutikken istedenfor det kjempedyre fra dyrebutikken,har hun begynt å spise tørrfór oxo. hun likte nemlig ikke den dyre maten. men fiskepinner er vel uansett favorittmaten...
ellers har jeg skrevet artikkel nr 3 til avisa, denne gang en teateranmeldelse av Vildanden. og jeg har levert skoleoppgaven om lærerrollen. neste uke kommer vi hjem på høstferie, det blir koselig. og sånn det ser ut nå så skal jeg visst jobbe to kvelder på Norli. mandag og tirsdag neste uke. jepp det stemmer, norli på liertoppen. home sweet home!! men nå skal jeg lage middag så jeg får nesten avslutte her. følg med snart kommer det bilder av sofie på hjemmesiden min! www.home.no/peachen
ciao
*M*
tirsdag 28. september 2004
torsdag 16. september 2004
meg
dette blir mye på en dag, men jeg vil legge til en tekst en gutt i klassen min har skrevet. vi fikk i oppgave å intervjue sidemannen og han intervjuet meg;
Møte med en ny elev.
av Lars Ivar Sundfør
Jeg befinner meg i D-blokka på Landås, avdeling for lærerutdanning, sammen med ca 30 ferske lærerstudenter. Lydnivået ligger unormalt høyt i forhold til forventningen, men jeg reagerer ikke før en mannstemme regelrett bryter lydmuren.
Oppgaven.
”Oppgaven forstått?”. Norsklærerens stemme runger utover klasserommet. Jada, mumles det, mens halve klassen resolutt nærmer seg døren.
”Skal vi sette oss i gangen?”. Jeg følger ikke helt med, men oppfatter lyden og snur meg mot kilden. Er på grensen til å tro jeg har mistet hørselen, og det måpende blikket gjør meg ikke mer troverdig, men greier allikevel å lese leppene hennes. ”Intervjuet”. Endelig greier jeg å samle tankene, og prøver å redde meg ut av situasjonen, ved å si at sofaen i gangen høres bra ut.
En plass mellom Oslo og Drammen.
Den unge kvinnen presenterer seg som Maren Pettersen, ferskna blant venner, 19 år og oppvokst en plass mellom Oslo og Drammen. Instinktivt slenger jeg ut Liertoppen, og treffer dermed spikeren på hodet. Liertoppen kjøpesenter(storsenter), midt mellom Norges hovedstad og byen ved Drammenselva. Det å se disse arkitektmessig stygge bygningene ruve på toppen, etter lang og slitsom kjøring opp Lierbakken, gjør at jeg lett forstår hennes trang til å ikke rope det ut.
Hun er nylig ferdig med dramalinja på videregående, der hun videreutviklet sin interesse for drama/teater. Hennes store forbilde er Paul Ottar Haga, en heller ukjent skuespiller for dem som ikke fulgte med på ”Jul i Blåfjell”, men vel kjent i det norske teatermiljø. Når det gjelder de store Hollywood-oppsetningene, er det først og fremst Julia Styles som vekker Marens interesse.
Men når verken Teaterhøgskolen eller Hollywood var aktuelt, endte hun opp med allmennlærer på Landås som førstevalg. I begynnelsen av juni dro flyttelasset fra ”plassen mellom Oslo og Drammen” og endte opp i byen blant de syv fjell; Bergen. Vestlandets hovedstad ble destinasjonen av en enkel grunn; kjæresten på Haakonsvern. Og nå befinner paret seg i leiligheten ved Nyhavnsbakken, i nærheten av gamle Bergen museum.
Satt sine spor.
3 år på dramalinja har tydelig satt sine spor. Landås var ikke tilfeldig valgt. Lærerutdanninga på Landås er faktisk den eneste i Norge som tilbyr mastergrad i dramapedagogikk, noe som Maren forteller at hun har tenkt å benytte seg av. Det er tydelig at hun trives med drama, og hun har også hemmelige planer om få drama og teater inn i underbevisstheten på ikke bare medelever, men hele høgskolen i Bergen! Planen er såre enkel, journalist i HiBiscus, høgskolens eget magasin. Noen leste kanskje intervjuet med Sondre Lerche, et intervju der Maren spilte i kulissene. Foreligger det et dybdeintervju med Paul Ottar Haga i neste utgave av HiBiscus.
Wunderbaum og terninger.
Det er et godt stykke fra Nyhamsbakken til Landås, en god søndagstur om en velger å gå. Men Maren har funnet en brukbar løsning på problemet; hvorfor ikke kjøre bil?
Suzuki med 4hjulstrekk er ikke å forrakte, og bilen går så det suser. Når Maren passerer Mercedes på Mercedes med forretningsmenn nedover Lierbakken, rekker de ikke å reagere før hun er ute av syne. Men det er jo kanskje ikke så rart, 175km/t er jo ikke snegletempo. Rykte sier at UP ble forbikjørt en kald februardag. Allikevel vil ikke Maren stå frem som råners. Wunderbaumen rakk ikke å slå rot før den ble kastet ut, og ved spørsmål om plysjterninger i frontruta, rister hun oppgitt på hodet. ”Nei slike har hun nå aldri hørt om”. Av fare for vitners sikkerhet, velger jeg derfor å ikke komme fra med mine påstander, som ville satt Marens troverdighet på spill, når det gjelder hennes kontakter i rånersmiljøet mellom Oslo og Drammen området.
Slutten.
Min tid med Maren nærmer seg slutten, og det virker som om hun begynner å bli litt utålmodig. Dermed dropper jeg de siste to sidene med spørsmål, og runder av med å spørre om hun har noen meninger som absolutt burde komme på trykk?
”Jeg vil revolusjonere skolen!”, kommer det kontant. Og med det svaret melder hun seg dermed inn i rekken av norsk ungdom som har opplevd både dyktige, og mindre dyktige lærere. Men de dyktige har motivert henne til å gjøre noe med det, derfor sitter hun i her i dag. På sofaen i fjerde etasje, D-blokka, Landås.
Og om Kristin Clemet har hun kun en kommentar; Nei takk!
dette skrev han altså om meg. syns det var litt morsomt så jeg ville legge det ut her. nå skal jeg dra...
Møte med en ny elev.
av Lars Ivar Sundfør
Jeg befinner meg i D-blokka på Landås, avdeling for lærerutdanning, sammen med ca 30 ferske lærerstudenter. Lydnivået ligger unormalt høyt i forhold til forventningen, men jeg reagerer ikke før en mannstemme regelrett bryter lydmuren.
Oppgaven.
”Oppgaven forstått?”. Norsklærerens stemme runger utover klasserommet. Jada, mumles det, mens halve klassen resolutt nærmer seg døren.
”Skal vi sette oss i gangen?”. Jeg følger ikke helt med, men oppfatter lyden og snur meg mot kilden. Er på grensen til å tro jeg har mistet hørselen, og det måpende blikket gjør meg ikke mer troverdig, men greier allikevel å lese leppene hennes. ”Intervjuet”. Endelig greier jeg å samle tankene, og prøver å redde meg ut av situasjonen, ved å si at sofaen i gangen høres bra ut.
En plass mellom Oslo og Drammen.
Den unge kvinnen presenterer seg som Maren Pettersen, ferskna blant venner, 19 år og oppvokst en plass mellom Oslo og Drammen. Instinktivt slenger jeg ut Liertoppen, og treffer dermed spikeren på hodet. Liertoppen kjøpesenter(storsenter), midt mellom Norges hovedstad og byen ved Drammenselva. Det å se disse arkitektmessig stygge bygningene ruve på toppen, etter lang og slitsom kjøring opp Lierbakken, gjør at jeg lett forstår hennes trang til å ikke rope det ut.
Hun er nylig ferdig med dramalinja på videregående, der hun videreutviklet sin interesse for drama/teater. Hennes store forbilde er Paul Ottar Haga, en heller ukjent skuespiller for dem som ikke fulgte med på ”Jul i Blåfjell”, men vel kjent i det norske teatermiljø. Når det gjelder de store Hollywood-oppsetningene, er det først og fremst Julia Styles som vekker Marens interesse.
Men når verken Teaterhøgskolen eller Hollywood var aktuelt, endte hun opp med allmennlærer på Landås som førstevalg. I begynnelsen av juni dro flyttelasset fra ”plassen mellom Oslo og Drammen” og endte opp i byen blant de syv fjell; Bergen. Vestlandets hovedstad ble destinasjonen av en enkel grunn; kjæresten på Haakonsvern. Og nå befinner paret seg i leiligheten ved Nyhavnsbakken, i nærheten av gamle Bergen museum.
Satt sine spor.
3 år på dramalinja har tydelig satt sine spor. Landås var ikke tilfeldig valgt. Lærerutdanninga på Landås er faktisk den eneste i Norge som tilbyr mastergrad i dramapedagogikk, noe som Maren forteller at hun har tenkt å benytte seg av. Det er tydelig at hun trives med drama, og hun har også hemmelige planer om få drama og teater inn i underbevisstheten på ikke bare medelever, men hele høgskolen i Bergen! Planen er såre enkel, journalist i HiBiscus, høgskolens eget magasin. Noen leste kanskje intervjuet med Sondre Lerche, et intervju der Maren spilte i kulissene. Foreligger det et dybdeintervju med Paul Ottar Haga i neste utgave av HiBiscus.
Wunderbaum og terninger.
Det er et godt stykke fra Nyhamsbakken til Landås, en god søndagstur om en velger å gå. Men Maren har funnet en brukbar løsning på problemet; hvorfor ikke kjøre bil?
Suzuki med 4hjulstrekk er ikke å forrakte, og bilen går så det suser. Når Maren passerer Mercedes på Mercedes med forretningsmenn nedover Lierbakken, rekker de ikke å reagere før hun er ute av syne. Men det er jo kanskje ikke så rart, 175km/t er jo ikke snegletempo. Rykte sier at UP ble forbikjørt en kald februardag. Allikevel vil ikke Maren stå frem som råners. Wunderbaumen rakk ikke å slå rot før den ble kastet ut, og ved spørsmål om plysjterninger i frontruta, rister hun oppgitt på hodet. ”Nei slike har hun nå aldri hørt om”. Av fare for vitners sikkerhet, velger jeg derfor å ikke komme fra med mine påstander, som ville satt Marens troverdighet på spill, når det gjelder hennes kontakter i rånersmiljøet mellom Oslo og Drammen området.
Slutten.
Min tid med Maren nærmer seg slutten, og det virker som om hun begynner å bli litt utålmodig. Dermed dropper jeg de siste to sidene med spørsmål, og runder av med å spørre om hun har noen meninger som absolutt burde komme på trykk?
”Jeg vil revolusjonere skolen!”, kommer det kontant. Og med det svaret melder hun seg dermed inn i rekken av norsk ungdom som har opplevd både dyktige, og mindre dyktige lærere. Men de dyktige har motivert henne til å gjøre noe med det, derfor sitter hun i her i dag. På sofaen i fjerde etasje, D-blokka, Landås.
Og om Kristin Clemet har hun kun en kommentar; Nei takk!
dette skrev han altså om meg. syns det var litt morsomt så jeg ville legge det ut her. nå skal jeg dra...
onsdag 15. september 2004
praksis
hoppoghei
lenge siden jeg har skrevet noe her nå.
siden den gang så har vi hatt besøk av brødrene til stian. det var kjempekoselig. de er jo så søte gutter. kjempehøflige og snille. for de som ikke vet det så er Asbjørn 16, mens Stig Asle er 14. de hadde tatt med seg pengene de hadde spart sånn at jeg og stian skulle ta dem m ut å handle klær. (hvor de guttene får alle pengene sine fra er et mysterium for meg) men vi var nå ute på lørdag og shoppa, vi kom hjem med en 2-3 antrekk til hver som de kunne veksle litt på. ikke seg imellom men klærne kunne brukes litt om hverandre. jeg tror de var fornøyde, det virket ihvertfall sånn. Stian var utslitt og takknemlig for at han slipper å bli m meg på shopping og at jeg handler til han uten at han er med. for dette syns han var slitsomt..
må innrømme at beina mine merket vandringen, men bortsett fra det skulle jeg gjerne handlet videre..
på fredag; før guttene kom så brukte jeg og stian opp "moro"-pengene for denne måneden hos frisøren. stian skulle klippe seg og jeg ble sjalu. jeg spurte pent og fikk lov til å klippe meg jeg å. jeg er ikke så veldig fornøyd, frisyra var ikke så pen til krøllene (ja jeg har fortsatt krøller!!!) det er nesten sånn som jeg har på russebildet men ikke fullt så stilig m krøller. men stian syns jeg ligner på halle berry og er storfornøyd..
Mndag var første dag med observasjons praksis. vi er 4 personer som er i en 3klasse ute i fyllingsdalen. det er en ganske ny skole, bygget etter L97. og den virker utrolig bra. dette er skolen Karl august burde gått på. eller, alle skoler burde vært som denne... vår "øvingslærer" er utrolig flink og ungene elsker henne. det er en fryd å observere undervisningen hennes. lenge siden jeg har vært såå imponert over en lærer. men det er slitsomt med praksis. selvom vi for det meste sitter å observerer. idag måtte jeg steppe inn som assistent i en time. 3a og b var delt i tre og skulle ha prosjekt, men assistenten som skulle ha "maling" med elevene kunne ikke komme i første time så jeg ble bedt om å ta det. skulle opprinnelig bare hjelpe til. men det gikk jo greit. var spennende å bli kastet inn i det på den måten, selvom det bare var for en liten time. jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre, da jeg ble satt inn i timen, så jeg måtte bare improvisere litt.. jeg visste sånn ca hva jeg skulle komme fram til tilslutt å jeg tror det gikk bra. og etter hva jeg fikk høre fra en av de andre studentene som observerte når denne assistenten var på plass, så gjorde jeg det visst bra, for hun visste heller ikke hva hun skulle gjøre men i hennes timer ble det mye bråk og rot... mine elever var snille og ryddet til og med opp etter seg.. *stolt*
men nå må jeg nesten avslute her. skal hente stian på basen. dette er hans siste uke på haakonsvern. han er ferdig på fredag. det blir deilig. men da må han "ut å søke tjeneste".. og han skal begynne på skole. han trengte heldigvis ikke så mange fag så det skal nok gå bra. han må bare få tatt de eksamenene han trenger sånn at han kan begynne på sykepleien til høsten..
lenge siden jeg har skrevet noe her nå.
siden den gang så har vi hatt besøk av brødrene til stian. det var kjempekoselig. de er jo så søte gutter. kjempehøflige og snille. for de som ikke vet det så er Asbjørn 16, mens Stig Asle er 14. de hadde tatt med seg pengene de hadde spart sånn at jeg og stian skulle ta dem m ut å handle klær. (hvor de guttene får alle pengene sine fra er et mysterium for meg) men vi var nå ute på lørdag og shoppa, vi kom hjem med en 2-3 antrekk til hver som de kunne veksle litt på. ikke seg imellom men klærne kunne brukes litt om hverandre. jeg tror de var fornøyde, det virket ihvertfall sånn. Stian var utslitt og takknemlig for at han slipper å bli m meg på shopping og at jeg handler til han uten at han er med. for dette syns han var slitsomt..
må innrømme at beina mine merket vandringen, men bortsett fra det skulle jeg gjerne handlet videre..
på fredag; før guttene kom så brukte jeg og stian opp "moro"-pengene for denne måneden hos frisøren. stian skulle klippe seg og jeg ble sjalu. jeg spurte pent og fikk lov til å klippe meg jeg å. jeg er ikke så veldig fornøyd, frisyra var ikke så pen til krøllene (ja jeg har fortsatt krøller!!!) det er nesten sånn som jeg har på russebildet men ikke fullt så stilig m krøller. men stian syns jeg ligner på halle berry og er storfornøyd..
Mndag var første dag med observasjons praksis. vi er 4 personer som er i en 3klasse ute i fyllingsdalen. det er en ganske ny skole, bygget etter L97. og den virker utrolig bra. dette er skolen Karl august burde gått på. eller, alle skoler burde vært som denne... vår "øvingslærer" er utrolig flink og ungene elsker henne. det er en fryd å observere undervisningen hennes. lenge siden jeg har vært såå imponert over en lærer. men det er slitsomt med praksis. selvom vi for det meste sitter å observerer. idag måtte jeg steppe inn som assistent i en time. 3a og b var delt i tre og skulle ha prosjekt, men assistenten som skulle ha "maling" med elevene kunne ikke komme i første time så jeg ble bedt om å ta det. skulle opprinnelig bare hjelpe til. men det gikk jo greit. var spennende å bli kastet inn i det på den måten, selvom det bare var for en liten time. jeg visste ikke helt hva jeg skulle si eller gjøre, da jeg ble satt inn i timen, så jeg måtte bare improvisere litt.. jeg visste sånn ca hva jeg skulle komme fram til tilslutt å jeg tror det gikk bra. og etter hva jeg fikk høre fra en av de andre studentene som observerte når denne assistenten var på plass, så gjorde jeg det visst bra, for hun visste heller ikke hva hun skulle gjøre men i hennes timer ble det mye bråk og rot... mine elever var snille og ryddet til og med opp etter seg.. *stolt*
men nå må jeg nesten avslute her. skal hente stian på basen. dette er hans siste uke på haakonsvern. han er ferdig på fredag. det blir deilig. men da må han "ut å søke tjeneste".. og han skal begynne på skole. han trengte heldigvis ikke så mange fag så det skal nok gå bra. han må bare få tatt de eksamenene han trenger sånn at han kan begynne på sykepleien til høsten..
Abonner på:
Innlegg (Atom)