Mye som har skjedd

Ja nå er vi jammen gift.

Og ikke bare det, vi venter spent på at Annabølla skal bli storesøster i februar!

Bryllupet var en drøm og vi kunne ikke ønsket oss noe mer.
Vi fikk utrolig mye flotte gaver og (nesten) alle vi er glade i var der sammen med oss.
Det er en del spesielle mennesker som ikke lenger er her og derfor ikke fikk ta del i denne store dagen. Men det er bare sånn det er, livet tar ikke bestandig de svingene man vil.

Nå i høst har Anna begynt i barnehage og hun stortrives! Hun leker med barna og koser seg hver dag.
Jeg tror nesten det er det beste valget vi har tatt for henne.

Babyen min

Jeg har ofte forestilt meg hvordan det vil være å få en baby. En liten dult som man bærer på og koser med. De begynner å krabbe og så begynner de etterhvert å gå.

Når babyen kom viste det seg å være noe ganske annet. Det var et søvnløst helvete og et følelsesladet paradis.

Men det jeg aldri tenkte på som ung da jeg ønsket meg baby, var at babyen etterhvert vokser opp. Babyen blir etterhvert til et barn.

Nå som babyen min er 1 og 1/2 år er hun ikke lenger baby.
Babyen min har allerede gått halve livet sitt. Hun vet hva hun vil og ikke minst hvordan hun skal få det til. Hun krangler med meg, hun går til pappa når mamma er dum, og hun leker for seg selv på rommet sitt.
Men hun kommer å henter meg når hun vil vise meg noe, hun kysser meg og hun gir de beste klemmene i verden. Hun viser at hun er glad i meg og sier klart ifra når hun er uenig.
Hun blir sjenert og gjemmer seg i armene mine. Hun viser stolt fram når hun har pyntet seg med mammas klær eller når hun har tegnet.

Hvordan skulle jeg kunne vite alt dette på forhånd?
Babyen min er blitt stor jente.
Det var det ingen som sa noe om.

Babyen min er borte men hun har blitt byttet ut med en fantastisk, selvstendig, sta og kjærlig jente.

Hun er det vakreste jeg noengang har sett og hun blir mer og mer fantastisk for hver dag som går.
Min lille jente

morsdag

Kjære mor.

Året som gikk tok mer enn det gav, og vi sitter igjen med etterdønningene av det. Vi hadde trengt å ha deg her. Vi savner deg alle mann.

Karl August blir bare større og større. Nå går han jo i fjerde klasse og har begynt å lese japansk. Han lærer så fort og kan allerede mange tegn og uttrykk.

Anna Fredrikke blir også stor. Hun løper rundt her hjemme og leker med alle lekene sine. Tante sier hun ligner på deg men jeg vet ikke. Hun er jo snart 15 mnder og prater som en foss uten at vi forstår så mye av det. Men hun er veldig flink til å forstå hva vi sier. Men rampete er hun likevel. Men det er vel noe som ligger til familien.

Etter planen så skal jeg gifte meg til sommeren. Det er trist at du ikke kan være der. Jeg skulle ønske du kunne sett det. Jeg skulle ønske du kunne blitt kjent med Stian.

Jeg strever fortsatt med å lære meg å lage middager. Jeg tror jeg begynner å bli flinkere, vi er i hvert fall blitt flinkere til å variere og bruke grønnsaker. Og det er vel bra?

Ellers går jeg jo på skolen for å prøve å bli lærer. Jeg studerer religion og engelsk. Det er ganske spennende og jeg håper jeg klarer å fullføre det. Det er vel på tide å få seg en utdannelse nå?

Vi bor jo på lierskogen nå og trives med det. Vi trives både i leiligheten og her midt i sentrum. Det er så koselig å gå på Odd og Alfs å handle seg ferskt italiensk brød og litt pålegg. Slå av en prat med de i kassa sånn som du pleide å gjøre. Odd Roald er jo blitt bestefar også nå.

Anna lille er så nydelig. Jeg skulle ønske du kunne sett henne. Jeg tror du hadde blitt så stolt. Jeg håper i hvert fall det. Jeg savner deg sånn. Det er så urettferdig hvem som må gå. De beste går først sa du jo. Og det er helt sant. Men hvorfor? Det skulle jeg gjerne spurt deg om. Men det går jo ikke.

Det er så komplisert å bli voksen. Det er så mange ting som er annerledes enn man tror. Og så mange mennesker som viser seg fra sin verste side. Hvorfor kan ikke alt bare være enkelt og hyggelig som det var hjemme hos dere?

Jeg savner deg

Klem fra Maren Ingeborg.

Gratulerer med morsdagen.

Februar 2007

Tenk at det allerede er februar 2007. Tiden går så vanvittig fort.
Året som gikk mistet vi mer enn vi fikk, men vi kom oss likevel gjennom det.
Vi håper dette året vil vise seg bedre. Vi har allerede både mistet og fått, Onkel Henry som gikk bort 20/1, og Lille Sarah som kom til verden 26/1.

Sånn, det var vel nok filosofi for idag.
Jeg tenkte å skrive litt om Anna min, siden det er hun som opptar dagene mine. Hun er blitt så flink til å forstå og gjøre seg forstått. Hun forstår stort sett alt vi sier til henne og viser det tydelig på mange måter. Om det gjelder å gi fra seg noe hun har tatt, gå mot badet når vi skal skifte bleie eller gi klemmer o.l.
Hun sier også en del ord, om ikke perfekt så ihvertfall godt nok til at vi skjønner det.
Hun sier Pappa, Mamma, Momme, Tante, Moff, Ptroo (hestelyd) Mjau, Vovvov, der/det/den, Takktakk, off, au-au, borte, tomt-tomt og mange flere ord og utrykk.
Flinke jenta vår!

Video av utelek 4 feb ligger på www.bolt.com/ferskna for de som vil se. Sammen med noen gamle videoklipp.
Hjemme siden vil forhåpentligvis bli oppdatert med nye bilder etterhvert.
(Nå som jeg har funnet igjen kameraet mitt)

Until we meet again.

~Maren~